Om prosjektet
Norsk CATALISE-studie: Revidering av kriterier og terminologi for språkvansker hos barn og unge i en norsk kontekst
Språkvansker hos barn og unge har gjennom mange år blitt forstått på ulike måter. Dette har bl.a. ført til et uoversiktlig og ulikt tjenestetilbud til denne gruppen. De fleste norske logopeder har god kjennskap til at det har vært gjennomført et omfattende forskningsarbeid i det engelskspråklige fagmiljøet for å finne frem til en konsensus om felles terminologi og kriterier for å identi-fisere språkvansker (jf. Catalise-studiene fra Bishop, Snowling, Thompson, Greenhalgh & the Catalise-2 Consortium, 2017; Bishop, Snowling, Thompson, Greenhalgh, Catalise consortium, 2016).
Denne engelske terminologien kan imidlertid ikke omsettes direkte til norsk. I samarbeid med Norsk logopedlag har derfor en gruppe fagpersoner fra Universitet i Oslo, Frambu, Nord Universitet, Statped og Universitetet i Bergen tatt initiativ til en tilsvarende konsensus-studie som tar sikte på at fagmiljøet i Norge skal kunne bli enige om en felles forståelse og felles begrepsbruk på dette feltet.
Om den norske CATALISE-studien
Målet er å finne fram til en konsensus om felles norsk terminologi og kriterier for å identifisere språkvansker.
Studien vil gjennomføres ved hjelp av Delphi- metoden. «Delphi» er en konsensusbyggende metode hvor man samler informasjon, kunnskap og vurderinger fra et større antall eksperter på et fagfelt/spesifikt område med tanke på å oppnå konsensus rundt et forskningsspørsmål. Medlemmer av ekspertpanelet bør ha gode kunnskaper og vurderingsevne om emnet språkvansker hos barn.
Rekruttering av medlemmer til et ekspertpanel ble gjennomført våren 2019 ved hjelp av en «åpen invitasjon» til fagpersoner (i Norge) som arbeider med språkvansker hos barn og unge. Invitasjonen ble formidlet via de involverte institusjonenes hjemmesider og sosiale medier. Ca. 60 fagpersoner meldte sin interesse. For å sikre en faglig bredde i ekspertpanelet vil det endelige utvalget (30 fagpersoner) velges ut etter kriteriene profesjon, forskning/klinisk erfaring og arbeidssted.
Metodetilnærmingen i en Delphi-studie er interaktiv. Et ekspertpanel får en rekke spørsmål/utsagn som de skal besvare. Panelet vil deretter få et revidert spørreskjema basert på svarene og kommentarene de ga. Dette kan gjentas i flere omganger for til sist å komme fram til en konsensus om en dominerende trend, i dette tilfellet om terminologi og kriterier for å identifisere språkvansker. Delphi-metoden er kjennetegnet av anonymitet, kontrollert feedback og statistisk bearbeiding. For å hindre at sterke personligheter får dominere undersøkelsen skal alle spørsmål besvares skriftlig.
I den norske studien er det invitert to grupper til å delta. En gruppe med fagpersoner og en gruppe bestående av personer med språkvansker eller deres nærmeste.
Den norske studien blir gjennomført av en arbeidsgruppe bestående av Anne-Lise Rygvold (UiO/NLL), Kari-Anne B. Næss (UiO), Kristian Emil Kristoffersen (Nord Universitet og Frambu), Arve Asbjørnsen (UiB), Marianne Klem (Statped) og Stian Valand (Statped, NLL).